Konkurstrender og risikobilde i norsk næringsliv

Betalingsproblemer var synlige før to av tre konkurser

I de siste 30 dagene fram til 19. september 2026 ble 561 norske aksjeselskaper registrert konkurs. Av disse hadde 380 selskaper, eller 67,7 prosent, betalingsanmerkninger før konkursen. Det registrerte beløpet knyttet til anmerkningene var samlet 110,6 millioner kroner.

Også tvungen pant var registrert hos en del av selskapene før konkursen. Det gjaldt 61 selskaper, tilsvarende 10,9 prosent, med et samlet registrert pantebeløp på 15,5 millioner kroner. Tvungen pant viser at kreditorer har sikret krav gjennom rettslige tiltak, og er dermed et tydelig risikosignal. I tillegg hadde 106 selskaper, eller 18,9 prosent, frivillig pant med et samlet registrert pantebeløp på 2,34 milliarder kroner. Frivillig pant er avtalt sikkerhet og er ikke i seg selv et tegn på betalingsproblemer. Pantebeløpene sier heller ikke noe direkte om verdien av eiendelene som er pantsatt.

Konkursnivået faller, men bygg og restaurant preger bildet

I august ble det registrert 210 konkurser, ned fra 240 i samme måned året før. Det tilsvarer en nedgang på 12,5 prosent. Også helårstallene viser en viss lettelse: Antall konkurser falt fra 3 801 i 2024 til 3 502 i 2025, en reduksjon på 7,9 prosent.

Bransjebildet har samtidig endret seg. Oppføring av bygninger var den største konkursgruppen i 2025 med 199 konkurser, opp fra 57 året før. Drift av restauranter fulgte med 132 konkurser. Godstransport på vei hadde 102 konkurser, samme antall som året før, mens snekkerarbeid falt fra 137 til 118. Tallene viser antall konkurser, ikke konkursrate, men peker på at konkursbildet har flyttet seg mot byggrelaterte virksomheter og restauranter.

Nyetableringene tar seg opp igjen etter flere svakere år

Det ble registrert 2 589 nye aksjeselskaper i august, mot 2 457 i samme måned året før. Oppgangen på 5,4 prosent kommer etter at nyregistreringene økte 11,1 prosent på helårsbasis i 2025, til 33 483 selskaper.

Veksten var synlig i flere store fylker. Oslo økte fra 6 411 til 7 123 nyregistreringer, mens Vestland økte fra 3 168 til 3 819. Akershus steg fra 4 167 til 4 415. På bransjenivå skilte kjøp og salg av egen fast eiendom seg ut med 1 574 nyregistreringer, mot 690 året før. Dataprogrammeringstjenester økte fra 787 til 1 275. Samtidig falt nyregistreringene innen utleie av egen eller leid fast eiendom fra 2 246 til 2 050.

Oppløsningene holder seg høye og følger et tydelig sesongmønster

Antall oppløsninger var nær uendret i 2025: 10 786 selskaper ble oppløst, mot 10 820 året før. Månedstallene viser et klart gjentakende mønster, med oktober som den største oppløsningsmåneden i hvert av de fem siste hele årene. Toppnivået har variert mellom 1 843 og 2 674 oppløsninger.

Utleie av egen eller leid fast eiendom hadde flest oppløsninger i 2025, med 493, foran annen teknisk konsulentvirksomhet med 351 og bedriftsrådgivning med 278. En oppløsning skal ikke likestilles med konkurs eller betalingsproblemer. Tallene viser at et selskap er avsluttet, men gir ikke alene grunnlag for å fastslå hvorfor.

Femårsbildet viser flere konkurser enn ved starten av perioden

Fra 2021 til 2025 økte antall konkurser fra 2 302 til 3 502, en oppgang på 52,1 prosent. Konkursene nådde en topp på 3 801 i 2024 før de falt noe året etter. Oppløsningene steg fra 7 892 i 2021 til 10 786 i 2025, eller 36,7 prosent.

Nyregistreringene har hatt en annen utvikling. De falt fra 39 982 i 2021 til 30 151 i 2024, før de hentet seg inn til 33 483 i 2025. Nivået var likevel 16,3 prosent lavere enn ved starten av femårsperioden. Bildet er dermed preget av en ny etableringsoppgang, men også et høyere nivå av konkurser og oppløsninger enn tidligere.

Eldre etableringer gir et mer komplett bilde av overlevelsen

Blant selskapene som ble registrert i 2021, hadde 2 592, eller 6,5 prosent, senere gått konkurs, mens 6 363, eller 15,9 prosent, var oppløst. Senere årskull har lavere andeler, men har også hatt vesentlig kortere tid til å bli observert. Overlevelsestallene kan derfor ikke sammenlignes direkte mellom årskullene.

Risikobildet gjør løpende kontroll mer relevant

At over to av tre selskaper som gikk konkurs de siste 30 dagene hadde betalingsanmerkninger på forhånd, viser at registrerte risikosignaler ofte er relevante før en konkurs blir kjent. Tvungen pant gir ytterligere informasjon om tilfeller der kreditorer har benyttet rettslige sikringstiltak.

Bedrifter som gir kreditt, velger leverandører eller inngår nye samarbeid kan redusere usikkerheten ved å kredittsjekke selskaper og følge med på endringer i risikobildet over tid. Slike opplysninger kan gi et bedre beslutningsgrunnlag, uten at de alene kan fastslå eller forutsi en konkurs.

Om denne analysen: Trendanalysen genereres automatisk for å gi aktuell innsikt i utviklingen i norsk næringsliv. Datagrunnlaget leveres og oppdateres daglig av Proff AS. AI-verktøy benyttes til å analysere og sammenstille dataene og presentere utvikling, trender og risikosignaler i en lettlest form. Innholdet er ment som generell informasjon og beslutningsstøtte, og erstatter ikke en individuell kredittvurdering.