To av tre konkursrammede hadde betalingsanmerkninger før konkurs

Av 522 norske aksjeselskaper som gikk konkurs de siste 30 dagene fram til 11. oktober 2026, hadde 352 betalingsanmerkninger registrert på forhånd. Det tilsvarer 67,4 prosent. Samlet beløp knyttet til anmerkningene var 96,8 millioner kroner. Tallene viser at registrerte betalingsproblemer ofte var synlige før konkursen, men sier ikke at anmerkningene var årsaken til den.

Tvungen pant var registrert for 54 selskaper, eller 10,3 prosent, med et samlet pantebeløp på 30,6 millioner kroner. Slike rettslige sikringstiltak viser at kreditorer har forsøkt å sikre krav, og er et tydelig risikosignal. Betalingsanmerkninger og tvungen pant kan overlappe, så andelene skal ikke legges sammen. Frivillig pant var registrert for 118 selskaper, 22,6 prosent, med et samlet beløp på 5,2 milliarder kroner. Frivillig pant er avtalt sikkerhet og betyr ikke i seg selv at selskapet har betalingsproblemer. Pantebeløp viser heller ikke verdien av eiendelene som er pantsatt.

Færre konkurser i fjor, men septembertallet steg

I september 2026 ble 318 selskaper slått konkurs, mot 296 i samme måned året før. Det er en økning på 7,4 prosent. Utviklingen følger etter et år med nedgang: I 2025 var det 3 502 konkurser, 7,9 prosent færre enn i 2024. Én måneds økning er ikke nok til å fastslå at nedgangen er snudd, men den viser at konkursnivået fortsatt kan svinge.

På bransjenivå skilte oppføring av bygninger seg ut i 2025. Her ble det registrert 197 konkurser, mot 54 året før. Det er en kraftig økning samtidig som konkurstallene samlet falt. Dette er antall konkurser, ikke en konkursrate: Tallene alene viser derfor ikke om risikoen for det enkelte selskap i bransjen er høyere.

Nyetableringene tok seg opp fra et lavere nivå

Det ble registrert 3 508 nye aksjeselskaper i september 2026, 3,9 prosent flere enn i september 2025. For hele 2025 var antallet 33 483, opp 11,1 prosent fra 30 151 året før. Vestland hadde særlig sterk vekst i nyregistreringer: 3 820 i 2025 mot 3 169 i 2024, en økning på om lag 21 prosent. Dette er antall etableringer, ikke et mål på hvor mange som vil overleve.

Oppløsningene var omtrent uendret fra året før

I 2025 ble 10 766 selskaper oppløst, nær samme nivå som i 2024, da tallet var 10 820. Oppløsning er ikke det samme som konkurs eller betalingsproblemer; tallene forteller ikke i seg selv hvorfor selskapene ble avviklet.

Månedstallene viser et gjentakende mønster: Oktober hadde klart flest oppløsninger i hvert av de fem siste fullførte årene. Tallet varierte fra 1 838 til 2 674, før det falt markant i november og desember. Mønsteret gjør det klokt å være varsom med å tolke en enkelt måned som et brått skifte i utviklingen.

Femårsbildet viser flere konkurser, men færre nye selskaper

Sammenlignet med 2021 var det 52 prosent flere konkurser i 2025, mens oppløsningene økte med 36 prosent. Samtidig var nyregistreringene 16 prosent lavere enn ved starten av perioden. Bildet er likevel ikke en jevn utvikling: Nyetableringene falt fram til 2024 før de tok seg opp i 2025, og konkursene gikk ned fra toppen i 2024. Den siste årsøkningen i nyregistreringer har dermed ikke brakt nivået tilbake til 2021.

Registrerte signaler kan gi et bedre grunnlag for beslutninger

For bedrifter som vurderer kunder, leverandører eller nye samarbeidspartnere, viser tallene hvorfor det kan være nyttig å undersøke betalingsanmerkninger og tvungen pant før man gir kreditt eller inngår avtaler. En kredittsjekk gir innsyn i registrerte signaler, men kan ikke forutsi konkurs. Løpende overvåking kan gjøre det lettere å oppdage endringer og vurdere risikoen på nytt.

Om denne analysen: Trendanalysen genereres automatisk for å gi aktuell innsikt i utviklingen i norsk næringsliv. Datagrunnlaget leveres og oppdateres daglig av Proff AS. AI-verktøy benyttes til å analysere og sammenstille dataene og presentere utvikling, trender og risikosignaler i en lettlest form. Innholdet er ment som generell informasjon og beslutningsstøtte, og erstatter ikke en individuell kredittvurdering.